Milla & Kriss blandt stjernene

Neste dag landet vi i LAX etter en 11 timers lang flytur. Vi tok inn på et hostell vi hadde forhåndsbestilt, som heldigvis bare lå syv min unna flyplassen med gratis transport. Da vi kom dit fikk vi gratis champagne i den mest glorete og harrye baren vi har sett i hele vårt liv. Men vi er i L.A. og da forventer vi alt! Rommene var ok. Vi sov på et åttemanns rom, som var ubeskrivelig kaldt om natten. Men vi hadde kjøkkenbenk, bad og TV, så vi kunne ikke klage. Her møtte vi på en utrolig søt svensk jente som hette Raffaela.
Hostelet lå i Inglewood, noe som skulle vise seg å være et av de mer ”usikre” strøkene i L.A. Noe vi fort merket. Noe som også var litt upraktisk var at vi måtte ta en 50mins buss for å komme oss ned til downtown Hollywood. Noe vi lærte er at bussene i L.A er fantastisk uforutsigbare, og du må ha tolmodighet skal du busse rundt, for du kan ende opp med å vente så mye som to timer på en buss som skal gå fire dager i timen. Noe vi lærte på den harde mpåten, klokka tolv på kvelden…

Første dagen brukte vi på å utforske Hollywood Blwd. Her så vi blant annet Walk of Fame, Chinese Theater og Kodak Theatre. Vi kunne også skue opp på Hollywoodskiltet, som sto pent og pyntlig oppe i åsen. Vi var også så heldige at vårt siste kamera ble frastjålet første dagen i L.A. Men på den positive siden fikk vi oss også en tur innom LAPD, noe som også var en intresang opplevelse.
Camilla gikk rett på ”best buy” hvor hun fikk kjøpt seg ett nytt kamera. Og godt var det, for en billig penge fikk hun et fantastisk bra kamera, og turen var reddet!
Senere på kvelden fant vi oss midt i folkehysteriet der det var premiere på Clash Of The Titans, der vi fikk sett skuespillerne. Spesiellt spennende var det å se den manlige stjernen fra Avatar. Han var litt lavere enn forventet, men kjekk var han 
For å toppe av en opplevelsesrik dag, var vi også så heldige å havne midt oppi et slagsmål på bussen til Inglewood. Det endte med knust kjeve, en mann bevistløs på gata og et rent blodband. Blant annet på boksa til Kristina. Det var da vi skjønte at vi var i slummen i L.A…
Vi følte oss litt utsatte da vi satt der som eneste hvite på ”gettobussen” tilbake til ”our N’hood”.
Fo Sho, Og With Tha Flo…

De neste to dagene fant vi ut at vi ville oppleve L.A. på en litt mindre agresiv side. Så vi hoppet som de storturistene vi var på sightsing bussen som tok oss med til Beverly Hills og Rodeo Drive. Her følte vi oss hjemme :D
Igjen følte vi oss litt mer malplasserte, med tanke på stilen vi kjørte for å gli litt mer inn på ”gettobussen” vår. Vi følte oss ikke akkurat kule der vi gikk nedover Rodeo Drive i hettegenser og slitte joggesko. Sightsing bussen tok oss også ned til Santa Monica Pier, der vi prøvde å gli inn som typiske amerikanere med corndog og milkshake.
Vi stakk også en tur innom The Grove/Farmers Market. Et nydelig sted og fornøyelig opplevelse. Her var det eventyrlig (med et lite snev av Disney) og utrolig koselig. Hadde det ikke vært for den bitende kveldskulda hadde vi aldri dratt derifra.
Vi kunne ikke dra fra L.A. uten å ha vært på kino i Chinese Theatre, så vi dro til Hollywood Blwd, hvor vi skaffet oss biletter til Bounty Hunter. Det var en flott kino og bra film :)
Vi fikk forresten også sett Jesus som krysset gaten på vei hjem. Det var en ”frelsende” opplevelse (men han likte ikke så godt å bli tatt bilde av)…

Den nest sista dagen vår i L.A. møtte vi Atle og Eivind i Universals Studioes. Dette skulle vise seg å være et eventyr, og høydepungtet for oppholdet vårt i L.A. Her tok vi berg og dalbaner, var på live show, fikk se hvordan filmeffekter lages, omvisning i kulissene og en smak av Wisteria Lane (Desperate Houswifes). Det hele var dyrt, men magisk. Smarte var Atle og Eivind som klarte å skaffe oss ”in front of the line” pass, som gjorde slik at vi stort sett slapp all kø. Herlig! Dette kan vi annbefale på det sterkeste, for du sparer utrolig mye tid på det!

Den siste dagen møtte vi Eivind igjen og dro vi ned til Beverly Hills for å besøkte Atle på Pottery Barn der han jobber. Det klødde sterkt i lommeboken da vi gikk rundt i butikken som hadde så utrolig mye fint på display.
Etterpå prøvde vi ut ”Pink Berry”, en frozen youghurt butikk som er noe av det beste vi har smakt på lenge. Vi hadde dessverre ikke så mye tid før vi måtte hjem igjen å pakke og komme oss til flyplassen. Men vi fikk heldigvis tid til mer gratis poppcorn, kake og champagne på hostellet før vi reiste videre.

On "Fiji-time"

Endelig var det tid for paradis. Kjipt var det at Fredrik ikke fikk tatt samme fly som oss til fiji, men vi kom oss i alle fall helskinnet frem alle sammen. Heldigvis gikk flyet til fredrik kun en time før vårt så det var ikke lang tid han måtte vente på oss. Flyturen var ikke særlig lang. Da vi landet ble vi truffet av en vegg med luftfuktighet, noe vi ikke hadde vært borti siden oppholdet på bali. Kan ikke si det var noe vi hadde savnet særlig. Vi var veldig spent på om Morten fra kilroy hadde klart å få Fredrik med på samme opplegg som oss. Det så litt mørk ut i begynnelsen i og med at navnet hans ikke dukket opp i systemet, men alt ordnet seg etter hvert og vi gikk alle til sengs fornøyde og spente på neste dag.

Dagen derpå våknet vi, spiste frokost og bærte baggasjen til hovedinngangen hvor vi skulle bli hentet og kjørt til havnen der fergen skulle ta oss videre på opplegget vi hadde betalt for. Det vi møtte i resepsjonen var en hysterisk ansatt som tydelig mente at klokken var halv ni en time senere enn da vi originalt skulle bli plukket opp. Dt vi ikke ante var at vi hadde stillt klokka etter feil tidssone, Suva tid, noe som gjorde at vi hang en time etter. Damen i resepsjonen dyttet oss inn i en taxi og sendte oss av gårde til havna. Da vi kom frem hadde dessverre båten vår akkurat gått, og det skulle vise seg at det var den eneste båten som gikk daglig ut mot øyene. Men vi hadde flaks da damen i skranken foreslo at vi kunne dra til en øy nærmere fastlandet, noe som der og da hørtes bedre ut enn å sitte igjen på fastlandet en dag til og vente på neste båt. Dermed gikk turen til Beachcomber, Fiji’s såkalte ”party-øy”. Da vi nærmet oss øya ble vi lamslått av synet som traff oss med de vakre hvite strendene, det turkise havet og ikke minst hengekøyene som hang mellom palmene. Det så ikke feil ut. Man kan si vi koste oss godt den dagen. Vi koste oss på stranden, snorklet over korallrevet og spiste turens kanskje mest fantastiske måltid. Natten tilbringte vi på et gigantisk, åpent dorm, der jenter og gutter vittig nok ble adskilt av en vegg. Men regler er jo til for å brytes.

Dagen etter var det hardt å gå om bord på båten spom skulle ta oss videre til waya lailai, øya der vi egentlig skulle vært dagen før. Må ærlig innrømme at det var en liten skuffelse etter paradis på beachcomber, men det veide opp da vi traff lokal folkene som var ubeskrivelig herlige. Inkludert i pakka vår var noe de kalte en ”summit walk” som var en god gåtur opp til øyas høyeste punkt. Dette viste seg å bli en svett tur resulterende i en haug med myggstikk. Men på tross av dette var det en flott og latterfylt tur med fantastisk utsikt og utrolig kul guide som gikk på konstant ”fiji-time”. Blir ikke bedre enn det. På kvelden var det tid for mer god middag, ildshow og felles ”fiji-dans”.

Dagen etter brukte vi noen avslappende timer i hengekøya før båten kom og tok oss videre til øya, Korovou. Strendene her var heller ikke det store og været var ikke helt på topp, men lokalbefolkningen her og våre nye venner Stian (Norge), Paul (London) og Simo (Finland) gjorde oppholdet til en fest. Den første dagen her slappet vi av med kortspill og litt ”movietime” på simo’s store PC. Det var digg. Kveldene endte med mer kort og lokal øl.

Den siste dagen måtte vi dra inn til fastland igjen fordi fredrik ikke fikk flyttet flybilletten sin til dagen etterpå (siden det bare går en båt tilbake om dagen). Men vi fikk alikevel tid til å dra ut på en snorkletur ca en time unna, der vi fikk snorkle ved et amerikansk flyvrak fra 2. verdenskrig. Vi fikk i tillegg snorklet rundt ved et flott korallrev med masse flotte fisker og rokker. Noe av det mest underholdene med denne snorkleturen var turen tilbake da den lille motorbåten som hoppet på bølgene og gjorde oss mer blaute enn da vi var under vann. Camilla klarte å miste vesken sin med kamera og lommebok i vannet, noe som eliminerte ett kamera. Men turen måtte gå videre, og da vi var tilbake tilbake til Nadi på fastlandet, fant vi frem til hotellet vårt for natten. Hotellet var nokså fint. Hele Fiji-turen ble litt dyrere enn forventet, men som de backpackerene vi er så lever vi på ”fiji-time” vi også og tar ting som det kommer. Vi må si de uforventede forandringene gjorde turen mer spesiell og minnerik. Trist var det da vi måtte si hade til Freddy-boy igjen. De to ukene vi hadde sammen raste forbi, men er glad for tiden vi fikk sammen :)

Land Down Under

Det er ikke bare å bare å få tid og internett tilgang til å skrive blogg når man er på tur, men her kommer en ”litt” forsinket oppdatering av solfyllte Australia 
Vi brukte ca en måned i Austalia, hvor vi reiste oppåver langs østkysten.
Vi startet turen i Sidney, der vi hadde ca 5 dager til en uke. Vi hadde på forhånd bestilt 15 netter på et utrolig bra hostel, kaldt YHA. Agenten vår fra Kilroy hadde klart å gjøre en feil da han bestilte for oss, så vi måtte bli i byen litt lengre enn forvenet. Men det gjorde oss ingenting. Sidney var en flott by, med mye å se og oppleve. Vi brukte mya av tiden på å vandre rundt i byen, se operahuset, gå i parken, drikke øl på Darling Harbour og bruke litt penger på et koselig marked i nærheten og slappe av på Bondi Beach. En av kveldene der gikk vi på Event kino (som btw var en utrolig flott kino) hvor vi så Avatar i 3D. Annbefales på det sterkeste hvis ikke du har sett den!
Vi var også så heldige at vi havnet midt i Mardi Gras, noe som var utrolig gøy! Vi så en stor parade (som varte i flere timer) som besto av alt fra disneyfigurer, traktorlesber, transvestitter og halvfeite menn i SM drakter…
Planen vår var egentlig å stikke innom Melbourne, men vi fant fort ut at vi hadde for knapp tid. Så vi beveget oss i stedet nordover langs østkysten mot Brisbane. Sammen med YHA pakken hadde vi også bestilt busspass med Greyhound bussene, som var slik at vi kunne kjøre så mye buss vi ville under hele oppholdet vårt.

Vi bestemte oss for å dra videre fra Sidney til en liten by som heter Coffs Harbour for noen dager. På bussen ble vi kjent med to jenter, Katarina fra Sverige og Andrea fra Tyskland. Da vi kom til Coffs, stresset vi litt emd å finne frem til YHA hostelet, men vi fikk hjelp av en koselig lokal dame, som kjørte oss bort dit. Det viste seg at hostellet lå et godt stykke lengre borte enn hva vi hadde blitt fortalt, og med all bagasjen ville det tatt oss hele dagen. Hostelet vi kom til var rimelig greit. Ikke helt standarden vi var vandt med etter Sidney, men mye bedre enn hva vi hadde sett tidligere på turen. Vi fant fort ut at Coffs Harbour ikke akkurat var den mest fartsfyllte byen, og etter ett besøk på den lokale puben, fant vi fort ut at to netter var mer enn nok. Men vi endte opp med å ha mye gøy sammen, og fant tidlig ut at vi ville reise videre sammen etter Coffs opp til Byron Bay som var neste stopp.

Dagen før vi dro til Byron Bay ville vi booke hostel på nettet, men siden det var helg så var alt fullbookket. Vi bestemte oss for å ta sjangsen alikevel, selv om vi så måtte ende opp med å sove på stranden. Da vi kom til Byron Bay fant vi ut at dette ikke var noe problem i det hele tatt. Ved hjelp av noen hyggelige mennesker i informasjonskontoret ved bussplassen, fikk vi booket oss inn på et greit hostelt kaldt Backpackers Inn – Byron Bay. Vi bestemte oss for å booke for to netter, slik at vi kunne se hvordan det var der. Vi endte opp med å bli der i ei uke, og skulle gjerne ha blitt lengre. Byron er helt fantastisk!
Hostelet var ok i seg selv, men det som gjorde det så bra var beliggenheten ved stranden og menneskene som bodde der. Det var litt mange skandinaviske mennesker der, men det må man nesten vente seg i Byron Bay. Vi kom på rom med to hyggelige gutter fra østlandet, Anve og Mats, som vi hang mye sammen med i Byron. Andrea skulle møte en mann hun hadde blitt kjent med tidligere på reisen, så hun splittet vi dessverre lag med her.
Vi hadde mye gøy. Camilla tok dykkerlappen som tok ca 5 dager, mens Kristina brukte dagene sammen med Mats og Anve i Nimbin og Katarina på stranden. Vi hadde også en svipptur opp på et nydelig fyrtårn, hvor vi så soloppgangen, og Kristina klarte å løpe på en kenguru…
Nimbin var utrolig spennende! Det er en liten hippie by utenfor Byron Bay, hvor alle tar det med ro og nyter livet. Etter en festival på 70’tallet ble en rekke av festivalgjengerene igjen her og startet ett nytt og idyllisk liv. Det er en opplevelse å dra dit, og da må man nesten besøke byens museum og snakke med de lokale som bor der. De har mange historier på lager. Etter Nimbin besøkte vi en hippiefyr som bodde langt ute i sin selvlagde regnskog. Her satt vi på verandaen på huset hans og spiste vannmelon og macadamien nuts. Det var utrolig koselig og en spesiell opplevelse. Byron Bay har et av Australias 6 beste dykkersteder,” julian rocks marine reserve”. Å dykke der var helt fantastisk og annbefales på det sterkeste! Livet under vann her var utrolig kult og man så alt fra store til små haier, gigantiske havskilpadder, rokker og mindre og fargefulle fisker. Det var ikke billig, men absolutt verdt pengene.  Dykkerinstruktørene der var og fantastisk kule og gøy var det når vi dro ut på byen og feiret siste dagen av kurset. I og med at det ikke var lov med drikkeleker på hostelet der vi bodde, så måtte vi jo bryte reglene og ta et vors før vi dro ut. Dette var utrolig morsomt, og vi fikk smakt Goon for første gang…
Noe som må oppleve er søndagsmarkedet, som ligger på en slette rett ved sentrum. Her finner man alt mulig rart, mat, bilder, ting, klær, frisør, smykker og hyggelige mennesker.

Det var utrolig hardt å dra fra Byron Bay. Byen er full av fantastiske mennesker, koselige kafeer og stemningen er på topp. Det hele er veldig hippie inspirert og harmonisk. Det er lett å føle seg hjemme her.

Men vi måtte videre, og neste stopp var Surfers Paradise. Etter å ha splittet opp med våre nye venner, skulle Surfers vise seg å bare bli en større skuffelse. Vi hadde forventet oss noe alla Byron Bay, men det vi kom til var kakseby nummer en! Alt var for fint, for upersonlig og for langt fra hverandre. For å handle mat måtte vi ta en lang og dyr buss inn til sentrum, noe som passet oss dårlig. Pga syklonen var havet for villt til at vi kunne surfe og bade der, noe som var utrolig skuffende. Så vi endte opp med å skikke i butikkvinduene i sentrum og dra til et badeland en time utenfor sentrum. Det var utrolig gøy der, men ikke helt verdt pengene. Men vi fikk en opplevelse.

Skuffet dro vi videre til Brisbane, hvor vi måtte vente et par dager på Fredrik, som skulle komme å møte oss. Her traff vi igjen på Katarina, og vi var så heldig å bli kjent med ei utrolig søt jente fra Canada som hette Rebecca, og en del andre herlige mennesker. YHA i Brisbane var utrolig flott! Byen Brisbane i seg selv er ikke så utrolig spennende, men vi brukte dagene produktivt. Vi var så heldige å være i byen under St.Patricks day, hvor vi feiret irskt vis på en irsk pub, meg Guiness i den ene hånda og lua i den andre. Det var knall!
På vei hjem fra den irske puben, datt vi tilfeldigvis innom en karaokebar hvor vi til”tilfeldigvis” havnet på senen og sang Aqua – Barbiegirl. Noe som skulle vise seg å være rimelig flaut da vi dagen etter så filmen som ble tatt opp av oss. Men gøy var det!
Camilla fikk endelig smakt på kenguru, noe som var veldig godt men hun fikk litt dårlig samvittighet dagen etterpå…
Neste dag var vi i Australlian Zoo (Steve Irwing’s park). Noe som var helt fantastisk, og en av de beste dyreparkene vi har vært i! Her kunne du kose med koalabjørnen og bokstavelig talt kline med kenguruer. Noe som ga oss en rekke kule bilder! I tillegg hadde de et krokodilleshow, som var ganske artig å få med seg. Og den største og feiteste slangen noen av oss noen gang kunne forestillt oss!!!
Det var hardt å dra derfra…
Som de filmelskerene vi er, måtte vi unne oss ennå en dag på kino. Denne gangen var det Alice i eventyrland - 3D som sto for tur.

Da Fredrik endelig annkom Brisbane flyplass, plukket vi han opp og dro videre til et sted kalt Rainbow Beach. Her var det ingen hostellrom ledig, så vi endte opp på et litt dyrere Bed’n’Breakfast. Noe som skulle vise seg å bli en fantastisk deilig kveld, men både Taco, film og utrolig gode senger.
Planen for de neste dagene var å dra til Fraser Island. Verdens største sandøy. Opplegget gikk ut på at du havnet i en gruppe, hvor hver grupe fikk en egen bil utstyrt med mat, telt, bensin og det som trengtes for å overleve på en øde øy i tre dager (uten guide).
Dette skulle vise seg å bli en livsopplevelse, med en gruppe som ikke var lik noen annen. Gruppen besto av oss tre norske, Sabine fra Østerrike, Sebastian fra Tyskland (aka. Schnörkeltesting), Damien og David fra Irland, Maria fra Danmark og Joei fra Sverrige. Vi var blant annet innom Indian Head, et strandet skipsvrak, Lake McKenzie og Lake Wobby. Alle stedene var verdt å se. En annen sak på Fraser var dingoer. Vi hadde fått nøye gjenomgang om hvordan vi skulle takle situasjonen med sultne dingoer, men uheldige som vi var kom vi midt i parringstiden. I tillegg har dingoene blitt veldig agressive det siste året, og dette resulterte i at vi ikke kunne campe på noen av de planglagte ommrådene som egentlig skulle være ”safe zone”. Blant annet hadde den ene stedet hadde det kvelden før vi skulle sove der, verdt 7 angrep på mennesker. Hvor de blant annet hadde kommet inn i teltene og lignende… Noe annet som også skulle gjøre oppholdet vårt litt vanskeligere, var at en syklon rammet Fraser akkurat den helgen vi var der, men vi merket ikke annet enn et kraftig uvær den første natta da syklonen passerte. Siden vi var i utkanten av den var det ikke så ille.
Dette var bare med på å skape litt mer action, og spenning.
Mye action og dramatikk var det siden vi hele tiden måtte følge tidevannet, og finne camper før det ble mørkt. Men dette ga oss bare et lite adrenalinrush, og var bare med på å løfte hele opplevelsen. Det var litt spesiellt å se bilder av alle bilene som hadde blitt tatt av strømmen på Fraser Island og skyllt opp på Rainbow Beach. Heldigvis var ikke vi en av dem.
Det var en utrolig opplevelse, og da vi kom hjem dro synet av all sanden som vi hadde dradt med fra Fraser oss tilbake til minnene fra den Namibiske Ørkenen.
Det var godt med en dusj.
Dagen etter dro vi tilbake til Brisbane, der vi for tredje gang på denne turen inntok kinosalen, hvor vi så The Hurth Locker. Vi var også på besøk i en koalapark, noe som var helt greit, men klarte langt ifra å måle seg opp med Steve Irwings Zoo. Men vi måtte jo vise Fredrik de søte koalabjørnene og kenguruene.

Siste dagen i Australia måtte vi tidlig opp for å rekke flyene våre til Fiji. Vi har følt at vi har fått utnyttet tiden i Australia godt, selv om vi gjerne skulle vært der lengre. Vi har jo bare sett en liten del av store Australia. Det var herlig, men vi følte oss klare for å se resten av verden :)

New Zealand here we come!!!

Endelig annkom vi varmen, og vi må si det var ubeskrivelig deilig etter kulden i Asia.
Vi var så heldige å bli hentet på flyplassen av Chris og Christine Spong. Vi ble møtt med blomster og gode klemmer, og det var herlig å komme til et ordentlig hjem igjen. Da vi kom hjem til huset deres, som forresten var utrolig hjemmekoselig og flott, rakk vi å spise en rask lunsj før Chris ville ha oss med ut på tur. Vi gikk blant annet til en park i nærommrådet hvor det var veldig koselig, og landlig. Vi var også så heldige at vi fikk se et glimt av gutta fra Top Gear, som opptredte ca fem minutter fra hvor vi bodde, det var kult!
Vi dro også opp til en sovende vulkan, hvor vi fikk utsikt over store deler av Auckland og nærommråde rundt.
Senere på dagen ble det feiring med helle familien samlet for å feire Kristinas 22års dag. Det var utrolig koselig, og de hadde til og med bakt kake med 22 lys på. Vi fikk også endelig for første gang på flere uker, spist en god og hjemmelaget middag.
Chris hadde brygget en hel haug med forskjellig typer øl for vår annkomst, som vi fikk smake på. Det var utrolig søtt gjort, og intresangt å smake på.

Neste morgen våknet vi etter en deilig natt i en ordentlig seng, med litt jet lag men i storform.
Vi bestemte oss for å ta en tur med Christabel og Florence til en strand på en øy rett utenfor sentrum. Vi tok ferjen over til Devon Port, hvor vi så gikk i noen minutter for å komme frem til en idyllisk og søt strand. Rett i et av de mer eksklusive områdene i Auckland. Her lå de flotte husene med stranden som bakgård, og med en utrolig utsikt ut over havet. På strandet solte vi oss og hadde en piknik. Det var utrolig koselig, og noen av oss var tøffe nok til å ta et raskt bad i det nokså kalde vannet. På turen hjem fant vi hvert vår drømmehus, som vi vil ha som sommerhus når vi blir voksne og rike.
Etter strandturen tok vi turen til baren hvor Wiliam (sønnen) jobber. Her fikk vi spesiallaget drinker, og prøvde forskjellige spritsorter og smaker. Vi fant til og med opp nye drinker som de skal selge der, noe som var veldig morsomt og spenende.
Etter et par timer ble vi hentet av Chris som tok oss mer på en lokal burgershappe, hvor burgerene var til å dø for!!!

Dag to var like solfyllt og enda mer fantastisk enn den forrige. Vi dro først til en nasjonalpark hvor vi fikk se litt av historien til New Zealand, og dyr som har levd der tidligere (som urfolket har utryddet). Etter dette dro vi ut i bushen hvor vi gikk et stykke for å komme til et nydelig vannfall. Deretter dro vi til en veldig populær strand kaldt Piha (en Westcoast beach). Her bodysurfet vi og badet i bølgene. Camilla fikk låne Chris sin gamle og hjemmelagde våtdrakt (som han faktisk lagde i Norge), noe som var et underholdende syn. Han fortale oss også om et tvprogramm som var mer populært enn Bondi Beach, om livvaktene her på stranden.
Etter å ha badet lenge og vel, og irritert livvaktene, stakk vi opp til en gammel veteran cafe, til minne om marinesoldatene som falt under krigen. Her ble vi servert utrolig god mat, og vi satt der i flere timer og snakket og så på solen gikk ned. Chris fortalte mange historier fra sine besøk i Norge, og spesiellt morsomt var det for Kristina å høre historier og sprell fra bestefaren hennes.

Neste dag dro vi med Chris og Cristine på en utflukt i Matakana & Tawharanui Regional Park. Her gikk vi en lang tur over gjerder og mellom busker til vi kom til tuppen av en klippe med utsikt over havet. Her spiste vi lunsjen vi hadde med oss, satt å snakket og nøyt utsikten. Deretter gikk vi ned til stranden hvor vi hadde parkert bilen, og lekte oss litt med solhattene vi hadde lånt, og kameraet.
Senere dro vi til en liten landsby hvor vi spiste Fish&Chips på en lokal pub.

Dag nummer fire var ikke like solfyllt som de tidligere dagene. Vi hadde egentlig tenkt å ta en langtur på ”HilaryTrack”, men siden været var så dårlig dro vi i stedet på noen småturer i området rundt Whatipu Beach.
Denne stranden var gigantisk, og strakk seg både langt og bredt. Dette var en Wilderness beach, pga dyre og planteliv.
Den svarte sanden mot solnedgangen var bare et helt utrolig syn, og vi ble umiddelbart hodestups forelsket i denne stranden. Havet var fullt av understrømer og store bølger, noe som gjør den ekstremt farlig å bade på. Men det var bare så utrolig vakker å være der, og vi nøyt hvert vindkast.
Da vi kom hjem insisterte Chris på å skjemme oss bort med nydelige grønnskjell og hvitvin. Det var utrolig deilig. Vi bestemte oss for å overraske de med norske vafler med is og syltetøy, noe det virket som om de satt stor pris på.

Det var utrolig trist å dra fra New Zealand, både fra selve landet men aller mest familien Spong. Det var utrolig vondt at vi ikke fikk flere dager her, men vi er fast bestemt på å resie tilbake og å utforske både nord-øya og sør-øya mer 

Tokyo

Okay, we love Tokyo! Vi landet i Japan med håp om et litt varmere klima, og heldigvis fikk vi det! Japan var veldig annerledes fra Kina. Menneskene her virket mye mer imøtekomne, hjelpsome og varme. Selv om engelskunnskapene også her var manglene, så prøver de å hjelpe deg så godt de kan.
Stilen her virker enklere og renere enn Kina, og hele kulturen og naturen her virker litt mer vestlig.

Etter en grei flytur kom vi til Narita Airport hvor vi fant ut at vi skulle ta tog til Tokyo sentrum. Vi hadde flax da vi endte opp på siste tog til sentrum. Da vi kom til hostellet vi hadde bestilt, viste det seg at dette var stengt for kvelden , noe som var dårlig timet for oss i og med at vi var fryktelig trøtte og slite. Men heldigvis traff vi på en snill japaner som hjalp oss inn, og som tilfeldigvis skulle sove på samme rom som oss. Selv om han hjalp oss med å vekke de som jobbet på hostellet, skulle det vise seg til slutt at han var mer til bry enn til hjelp.
Han brukte mesteparten av nettene på å holde oss våkne med sin dårlige engelsk, og følge etter oss på morgenene…
Heldigvis hadde vi to chillenere på rommet som ga oss et par avbrekk.

Første dagen fant vi ut at vi ville utforske byen, og vi endte fort opp i den mer teknologiske delen, Akihabara.
Det var nokså intresangt, og som ryktet og bildene har fortalt oss blinket neonlysene over alt!
Her var alt fra spillehaller, elektronikkshapper, animebutikker, crazy 5 etasjers pornosjapper (som IKKE annbefales å gå inn i!!!). Vi fikk til og med sett hvordan det japanske parkeringssystemet funket, med å parkere bilene oppå hverandre inni en slags ”hyllegarasjeopplegg”. Det var spesiellt å se.

Andre dagen dro vi til motemekka Harajuku, hvor det krydde av japanske jenter og gutter kledd opp i alt fra nyeste mote til de velkjente skoleunitformer. Det var utrolig kult. Vi får vår del foretrakk vintage butikkene, hvor vi fant utrolig mye spennende for en billig penge.
Det verket litt da vi gikk forbi forever 21, topshop og lignende Men som de ”seriøse” backpackerene vi er, klarte vi å motstå fristelsen, så vidt det var…
Vi hadde det utrolig gøy her, og ble veldig inspirert av det vi så, både menneskene og miljøet. Her må vi garantert tilbake når økonomien er litt bedre 

Nest siste dagen ville vi se litt mer av den gamle kulturen i Japan, så vi tok turen bort til Asakusa Tempel, som lå i samme ommråde som vi bodde. Noe lommeboken ikke var forberedt på var det store markedet forran tempelet. Her fikk vi kjøpt alt fra veldig intresang mat, til suvernirer og gaver til våre kjære.
Selve tempelet var veldig flott, preget av store bjeller, bønneskuffer/lapper, rensende røkelse og hellig fontene. Statuene var store, flotte og litt skumle.
Det var et vanvittig spennende og koselig marked, og det var vanskelig å dra derfra.

Den siste dagen bruke vi de siste pengene våre på å kjøpe noen gaver til familien Spong, de vi skulle bo hos på New Zealand. I tillegg sendte vi hjem en del klær og ting vi ikke trengte, bare for å få sekken litt lettere. Derreter tok vi turen tilbeke til togstasjonen for å ta toget til flyplassen. Dette ble en lang og slitsom togtur, men vi fikk sett ganske mye på veien bort.

Vi skulle ønske vi hadde mer tid i Japan, slik at vi kunne sett mer av det fantastiske landet. Men Tokyo fikk oss virkelig til å forst at vi virkelig vil utforske mer av Japan. Vi gleder oss til å komme tilbake!

China

Nå sitter vi på flyplassen i Korea og tenker tilbake på den fantastiske tiden vi har hatt i Kina. Beijing var helt fantastisk, og definitivt favorittstedet i Kina. Vi har blitt kjent med mange morsome og fantastiske mennesker her.
Hostelet vi bodde på var helt awesome. Menneskenne som jobbet der, sengene, badet og folkene som bodde der, alt var fantastisk!

Vi ble blandt annet kjent med tre engelskmenn fra Birmingham her, som vi hadde det knall med! Vi dro te den kinesiske mur (som ikke var lett å komme seg til) og den forbudte by sammen med dem, og turene hadde ikke vært det samme uten. Til tross for den bitende kulda hadde vi det sinsykt morsomt :)
Vi kan heller ikke glemme vår fantastiske roommate, Liesel fra Seattle USA. Hun tok kaka. Det er vanskelig å sammenlikne henne med noen andre vi har møtt før, spesiellt når hun har fått litt for mye alkohol i blodet!

Møtte mange andre intresange mennesker, blandt annet fra Sverige, Frankrike, USA og Polen. Helt fantastiske mennesker som gjorde oppholdet vårt til en drøm.

Vi hadde også en tur på markedene i Beijing, hvor vi prutet oss til en hel masse suvernirer. Vi prøvde oss også på utelivet i Kina, noe som ikke var helt det store akkurat da vi var der... Kan være fordi vi ikke ville forlate hostelet, og dermed ikke kom på byen før 3 noen av dagene :P
Vi fikk prøve masse mye og spennende mat; Dumplings, Hot-Pot, pannekakelefsetortillating og mye mer... Alt var egentlig veldig godt, men anderledes...

Den siste dagen brukte vi i dyrehagen. Det var jo selvfølgelig et must å se pandabjørn da vi først var i kina, de er jo så søte! Men det var forferdelig å se hvilke forhold de måtte leve med i dyreparken.

På toget til Shangai (biletter som var f**kings stress å få tak i, og dyre!!!) møtte vi på to engelske fyrer fra Leeds. Vi fant ut at vi tilfeldigvis skulle bo på samme hostel. På samme toget møtte vi tilfeldigvis på en norsk jente som også skulle bo på samme hostel, så vi tok like godt følge alle sammen, og endte faktisk opp på å tilbringe alle dagene i Shanghai sammen alle tre :)

Ellers besto Shanghai mest av sightseeing rundt om i byen og oppi de høye bygningene, tentakkelspising, biljardspilling og øl. Det ble også litt nakenløping blandt enkeldte av oss rundt biljardbordet (engelskmenn er bleike)...

Nyttårsaften i Shanghai var crazy! Har aldri sett så mange raketter og kinaputter på samme sted på en gang. Og det var nesten skummelt å være en del av det, endte opp med kinaputter i øye og hår, men det var definitivt verdt det!
Kinesere er syke mennesker, men det var jysla gøy!

Mens vi sitter her å venter på flyet vårt til Tokyo, er det vanskelig å skilles fra China og de fantastiske menneskene vi traff der. Vi hadde aldri forventet at vi skulle ha det så gøy her!!!

Men det blir spennende med Tokyo og med nye eventyr som venter oss der :)

Hong Kong to China

Vi klarte etter litt trening å endelig finne billige måltider i Hong Kong (etter HK standard da såklart).
Har ikke peiling på hva det er vi har spist, men godt var det :)

En av kveldene insisterte franskmannen på å ta oss med ut på byen. Det var dyrt, men veldig flott! En øl kostet 75 kroner noen steder... Ikke helt vårt budsjett, men franskmannen var heldigvis ikke gjerrig. Så de fleste rundene ble på ham :D

Dagen etter måtte vi tidlig opp fpr å få tak i biletter til Beijing. Vi hadde fått vite at det var veldig få biletter igjen pga kinesisk nyttår, så vi måtte møte opp klokka 8 når kontoret åpnet.
Etter en veldig sen natt på byen, klarte vi å møte opp på togstasjonen. Men vi skjønte lite da ingenting var åpent. Så vi satte oss ned på starbucs og tok en kaffe, da det plutseli gikk opp for oss at klokka var halv 7, i stedet for 8!
Da bilettkontoret åpnet, fikk vi vite at de bilettene som var igjen var blitt solgt ut (selv om dama hadde lovet oss at hun skulle spare for oss!). Men vi klarte heldigvis å få tak i biletter til dagen etter.

Den ekstra dagen i Hong Kong brukte vi på "The Peak", noe som viste seg å bli en skuffelse, ettersom det alltid er tåke i HK. Vi kunne rett og slett ikke se hånden forran oss, så no chance for at vi kunne se byen.
Men vi fikk hvertfall turen opp/ned i cablecar, som noen steder hadde 45* graders stigning. Det var gøy. Men ennå bedre var ferjeturen tilbake til fastlandet, da vi endelig fikk se hele øya og alle bygningene fra bakkenivå, uten altfor mye tåke.

Dagen etter måtte vi tidlig opp for å komme oss på togstasjonen. Vi måtte ut av HK og til grensa til China for å komme oss til toget. Siden vi hadde så mye å bære på, bestemte vi oss for å ta en taxi, noe som var lettere sagt en gjort. De første to taxiene vi traff på ville ha langt over 100HKD for å kjøre oss litt over en km.
Vi fikk heldigvis hjelp av noen lokale til å praie en taxi for 20HKD, noe som er en grei pris.

Så vi kom oss endelig frem og fikk tatt tog tog/metro til China og der vi skulle ta toget videre til Beijing. Etter en rekke pass og smittevernskontroller kom vi oss endelig til toget vårt.
Vi ble imponert over å se hvor bra stand lugarene var på toget. Etter alle skrekkhistoriene vi hadde hørt om hvor fæle togene var, var dette noe helt annet. Sengene var myke og gode, lugaren var ren og de vi delte rom med var kjempehyggelige. Til tross for at vi ikke forstod noenting av hverandres språk...

Vi var til og med så heldige at vi fikk en ny venn på toget. Da vi begge satt i senga og koste oss, poppet det plutselig en litt yngre kinesisk mann inn i lugaren. Han lurte på om han kunne sitte hos oss noen minutter, i og med at han ikke hadde kjøpt sete på toget (som tok 24timer), kun ståplass. Han kunne snakke litt gebrokken engelsk, men vi forstod mesteparten av det han sa. Han forsvant plutselig, men så gikk det ikke så altfor lenge før han dukket opp igjen med et par appelsiner. Han ga oss en hver, og vi forstod fort at han prøvde å bestikke oss for er par minutter på øyet i toppkøya til Camilla. Vi måtte le, men kunne ikke si nei.

Dette skjedde to ganger, men siste gang kom konduktøren på bilettinspeksjon, og fant fort ut at det var en for mye på rommet. Han snakket hissig på kinesisk, og det endte med at han jaget den kinesiske gutten på huet ut. Damen vi delte lugar med sa bare "it's not my husband". Noe vi ikke helt skjønte, men vi nikket bare på huet.

Etter 24 deilige timer på toget, kom vi oss endelig frem til Beijing. Det var ISKALDT! Og siden vi hadde fått feil adresse og ingen kunne snakke engelsk da vi spurte om hjelp, brukte vi tre ekstra timer på å løpe rundt i kulda for å lete etter hostellet vårt. Vi møtte heldigvis på en britisk dame som hadde bodd i Kina i mange år, og hun hjalp oss heldigvis på å finne frem.
Slitne og forfrosne, kom vi endelig frem til et hostel som rett og slett er fantastisk!

Gleder oss til å oppleve Beijing!