On "Fiji-time"

Endelig var det tid for paradis. Kjipt var det at Fredrik ikke fikk tatt samme fly som oss til fiji, men vi kom oss i alle fall helskinnet frem alle sammen. Heldigvis gikk flyet til fredrik kun en time før vårt så det var ikke lang tid han måtte vente på oss. Flyturen var ikke særlig lang. Da vi landet ble vi truffet av en vegg med luftfuktighet, noe vi ikke hadde vært borti siden oppholdet på bali. Kan ikke si det var noe vi hadde savnet særlig. Vi var veldig spent på om Morten fra kilroy hadde klart å få Fredrik med på samme opplegg som oss. Det så litt mørk ut i begynnelsen i og med at navnet hans ikke dukket opp i systemet, men alt ordnet seg etter hvert og vi gikk alle til sengs fornøyde og spente på neste dag.

Dagen derpå våknet vi, spiste frokost og bærte baggasjen til hovedinngangen hvor vi skulle bli hentet og kjørt til havnen der fergen skulle ta oss videre på opplegget vi hadde betalt for. Det vi møtte i resepsjonen var en hysterisk ansatt som tydelig mente at klokken var halv ni en time senere enn da vi originalt skulle bli plukket opp. Dt vi ikke ante var at vi hadde stillt klokka etter feil tidssone, Suva tid, noe som gjorde at vi hang en time etter. Damen i resepsjonen dyttet oss inn i en taxi og sendte oss av gårde til havna. Da vi kom frem hadde dessverre båten vår akkurat gått, og det skulle vise seg at det var den eneste båten som gikk daglig ut mot øyene. Men vi hadde flaks da damen i skranken foreslo at vi kunne dra til en øy nærmere fastlandet, noe som der og da hørtes bedre ut enn å sitte igjen på fastlandet en dag til og vente på neste båt. Dermed gikk turen til Beachcomber, Fiji’s såkalte ”party-øy”. Da vi nærmet oss øya ble vi lamslått av synet som traff oss med de vakre hvite strendene, det turkise havet og ikke minst hengekøyene som hang mellom palmene. Det så ikke feil ut. Man kan si vi koste oss godt den dagen. Vi koste oss på stranden, snorklet over korallrevet og spiste turens kanskje mest fantastiske måltid. Natten tilbringte vi på et gigantisk, åpent dorm, der jenter og gutter vittig nok ble adskilt av en vegg. Men regler er jo til for å brytes.

Dagen etter var det hardt å gå om bord på båten spom skulle ta oss videre til waya lailai, øya der vi egentlig skulle vært dagen før. Må ærlig innrømme at det var en liten skuffelse etter paradis på beachcomber, men det veide opp da vi traff lokal folkene som var ubeskrivelig herlige. Inkludert i pakka vår var noe de kalte en ”summit walk” som var en god gåtur opp til øyas høyeste punkt. Dette viste seg å bli en svett tur resulterende i en haug med myggstikk. Men på tross av dette var det en flott og latterfylt tur med fantastisk utsikt og utrolig kul guide som gikk på konstant ”fiji-time”. Blir ikke bedre enn det. På kvelden var det tid for mer god middag, ildshow og felles ”fiji-dans”.

Dagen etter brukte vi noen avslappende timer i hengekøya før båten kom og tok oss videre til øya, Korovou. Strendene her var heller ikke det store og været var ikke helt på topp, men lokalbefolkningen her og våre nye venner Stian (Norge), Paul (London) og Simo (Finland) gjorde oppholdet til en fest. Den første dagen her slappet vi av med kortspill og litt ”movietime” på simo’s store PC. Det var digg. Kveldene endte med mer kort og lokal øl.

Den siste dagen måtte vi dra inn til fastland igjen fordi fredrik ikke fikk flyttet flybilletten sin til dagen etterpå (siden det bare går en båt tilbake om dagen). Men vi fikk alikevel tid til å dra ut på en snorkletur ca en time unna, der vi fikk snorkle ved et amerikansk flyvrak fra 2. verdenskrig. Vi fikk i tillegg snorklet rundt ved et flott korallrev med masse flotte fisker og rokker. Noe av det mest underholdene med denne snorkleturen var turen tilbake da den lille motorbåten som hoppet på bølgene og gjorde oss mer blaute enn da vi var under vann. Camilla klarte å miste vesken sin med kamera og lommebok i vannet, noe som eliminerte ett kamera. Men turen måtte gå videre, og da vi var tilbake tilbake til Nadi på fastlandet, fant vi frem til hotellet vårt for natten. Hotellet var nokså fint. Hele Fiji-turen ble litt dyrere enn forventet, men som de backpackerene vi er så lever vi på ”fiji-time” vi også og tar ting som det kommer. Vi må si de uforventede forandringene gjorde turen mer spesiell og minnerik. Trist var det da vi måtte si hade til Freddy-boy igjen. De to ukene vi hadde sammen raste forbi, men er glad for tiden vi fikk sammen :)