mandag 5. april 2010

Milla & Kriss blandt stjernene



Neste dag landet vi i LAX etter en 11 timers lang flytur. Vi tok inn på et hostell vi hadde forhåndsbestilt, som heldigvis bare lå syv min unna flyplassen med gratis transport. Da vi kom dit fikk vi gratis champagne i den mest glorete og harrye baren vi har sett i hele vårt liv. Men vi er i L.A. og da forventer vi alt! Rommene var ok. Vi sov på et åttemanns rom, som var ubeskrivelig kaldt om natten. Men vi hadde kjøkkenbenk, bad og TV, så vi kunne ikke klage. Her møtte vi på en utrolig søt svensk jente som hette Raffaela.
Hostelet lå i Inglewood, noe som skulle vise seg å være et av de mer ”usikre” strøkene i L.A. Noe vi fort merket. Noe som også var litt upraktisk var at vi måtte ta en 50mins buss for å komme oss ned til downtown Hollywood. Noe vi lærte er at bussene i L.A er fantastisk uforutsigbare, og du må ha tolmodighet skal du busse rundt, for du kan ende opp med å vente så mye som to timer på en buss som skal gå fire dager i timen. Noe vi lærte på den harde mpåten, klokka tolv på kvelden…

Første dagen brukte vi på å utforske Hollywood Blwd. Her så vi blant annet Walk of Fame, Chinese Theater og Kodak Theatre. Vi kunne også skue opp på Hollywoodskiltet, som sto pent og pyntlig oppe i åsen. Vi var også så heldige at vårt siste kamera ble frastjålet første dagen i L.A. Men på den positive siden fikk vi oss også en tur innom LAPD, noe som også var en intresang opplevelse.
Camilla gikk rett på ”best buy” hvor hun fikk kjøpt seg ett nytt kamera. Og godt var det, for en billig penge fikk hun et fantastisk bra kamera, og turen var reddet!
Senere på kvelden fant vi oss midt i folkehysteriet der det var premiere på Clash Of The Titans, der vi fikk sett skuespillerne. Spesiellt spennende var det å se den manlige stjernen fra Avatar. Han var litt lavere enn forventet, men kjekk var han 
For å toppe av en opplevelsesrik dag, var vi også så heldige å havne midt oppi et slagsmål på bussen til Inglewood. Det endte med knust kjeve, en mann bevistløs på gata og et rent blodband. Blant annet på boksa til Kristina. Det var da vi skjønte at vi var i slummen i L.A…
Vi følte oss litt utsatte da vi satt der som eneste hvite på ”gettobussen” tilbake til ”our N’hood”.
Fo Sho, Og With Tha Flo…

De neste to dagene fant vi ut at vi ville oppleve L.A. på en litt mindre agresiv side. Så vi hoppet som de storturistene vi var på sightsing bussen som tok oss med til Beverly Hills og Rodeo Drive. Her følte vi oss hjemme :D
Igjen følte vi oss litt mer malplasserte, med tanke på stilen vi kjørte for å gli litt mer inn på ”gettobussen” vår. Vi følte oss ikke akkurat kule der vi gikk nedover Rodeo Drive i hettegenser og slitte joggesko. Sightsing bussen tok oss også ned til Santa Monica Pier, der vi prøvde å gli inn som typiske amerikanere med corndog og milkshake.
Vi stakk også en tur innom The Grove/Farmers Market. Et nydelig sted og fornøyelig opplevelse. Her var det eventyrlig (med et lite snev av Disney) og utrolig koselig. Hadde det ikke vært for den bitende kveldskulda hadde vi aldri dratt derifra.
Vi kunne ikke dra fra L.A. uten å ha vært på kino i Chinese Theatre, så vi dro til Hollywood Blwd, hvor vi skaffet oss biletter til Bounty Hunter. Det var en flott kino og bra film :)
Vi fikk forresten også sett Jesus som krysset gaten på vei hjem. Det var en ”frelsende” opplevelse (men han likte ikke så godt å bli tatt bilde av)…

Den nest sista dagen vår i L.A. møtte vi Atle og Eivind i Universals Studioes. Dette skulle vise seg å være et eventyr, og høydepungtet for oppholdet vårt i L.A. Her tok vi berg og dalbaner, var på live show, fikk se hvordan filmeffekter lages, omvisning i kulissene og en smak av Wisteria Lane (Desperate Houswifes). Det hele var dyrt, men magisk. Smarte var Atle og Eivind som klarte å skaffe oss ”in front of the line” pass, som gjorde slik at vi stort sett slapp all kø. Herlig! Dette kan vi annbefale på det sterkeste, for du sparer utrolig mye tid på det!

Den siste dagen møtte vi Eivind igjen og dro vi ned til Beverly Hills for å besøkte Atle på Pottery Barn der han jobber. Det klødde sterkt i lommeboken da vi gikk rundt i butikken som hadde så utrolig mye fint på display.
Etterpå prøvde vi ut ”Pink Berry”, en frozen youghurt butikk som er noe av det beste vi har smakt på lenge. Vi hadde dessverre ikke så mye tid før vi måtte hjem igjen å pakke og komme oss til flyplassen. Men vi fikk heldigvis tid til mer gratis poppcorn, kake og champagne på hostellet før vi reiste videre.

1 kommentar:

  1. Nå skjønner jeg. Da du ringte forstod jeg ikke at Atle og dem var Atle og dem, men så prata jeg med pappa og så ble alt så klart og tydelig. Uansett, det var hyggelig å høre fra deg.

    SvarSlett