New Zealand here we come!!!

Endelig annkom vi varmen, og vi må si det var ubeskrivelig deilig etter kulden i Asia.
Vi var så heldige å bli hentet på flyplassen av Chris og Christine Spong. Vi ble møtt med blomster og gode klemmer, og det var herlig å komme til et ordentlig hjem igjen. Da vi kom hjem til huset deres, som forresten var utrolig hjemmekoselig og flott, rakk vi å spise en rask lunsj før Chris ville ha oss med ut på tur. Vi gikk blant annet til en park i nærommrådet hvor det var veldig koselig, og landlig. Vi var også så heldige at vi fikk se et glimt av gutta fra Top Gear, som opptredte ca fem minutter fra hvor vi bodde, det var kult!
Vi dro også opp til en sovende vulkan, hvor vi fikk utsikt over store deler av Auckland og nærommråde rundt.
Senere på dagen ble det feiring med helle familien samlet for å feire Kristinas 22års dag. Det var utrolig koselig, og de hadde til og med bakt kake med 22 lys på. Vi fikk også endelig for første gang på flere uker, spist en god og hjemmelaget middag.
Chris hadde brygget en hel haug med forskjellig typer øl for vår annkomst, som vi fikk smake på. Det var utrolig søtt gjort, og intresangt å smake på.

Neste morgen våknet vi etter en deilig natt i en ordentlig seng, med litt jet lag men i storform.
Vi bestemte oss for å ta en tur med Christabel og Florence til en strand på en øy rett utenfor sentrum. Vi tok ferjen over til Devon Port, hvor vi så gikk i noen minutter for å komme frem til en idyllisk og søt strand. Rett i et av de mer eksklusive områdene i Auckland. Her lå de flotte husene med stranden som bakgård, og med en utrolig utsikt ut over havet. På strandet solte vi oss og hadde en piknik. Det var utrolig koselig, og noen av oss var tøffe nok til å ta et raskt bad i det nokså kalde vannet. På turen hjem fant vi hvert vår drømmehus, som vi vil ha som sommerhus når vi blir voksne og rike.
Etter strandturen tok vi turen til baren hvor Wiliam (sønnen) jobber. Her fikk vi spesiallaget drinker, og prøvde forskjellige spritsorter og smaker. Vi fant til og med opp nye drinker som de skal selge der, noe som var veldig morsomt og spenende.
Etter et par timer ble vi hentet av Chris som tok oss mer på en lokal burgershappe, hvor burgerene var til å dø for!!!

Dag to var like solfyllt og enda mer fantastisk enn den forrige. Vi dro først til en nasjonalpark hvor vi fikk se litt av historien til New Zealand, og dyr som har levd der tidligere (som urfolket har utryddet). Etter dette dro vi ut i bushen hvor vi gikk et stykke for å komme til et nydelig vannfall. Deretter dro vi til en veldig populær strand kaldt Piha (en Westcoast beach). Her bodysurfet vi og badet i bølgene. Camilla fikk låne Chris sin gamle og hjemmelagde våtdrakt (som han faktisk lagde i Norge), noe som var et underholdende syn. Han fortale oss også om et tvprogramm som var mer populært enn Bondi Beach, om livvaktene her på stranden.
Etter å ha badet lenge og vel, og irritert livvaktene, stakk vi opp til en gammel veteran cafe, til minne om marinesoldatene som falt under krigen. Her ble vi servert utrolig god mat, og vi satt der i flere timer og snakket og så på solen gikk ned. Chris fortalte mange historier fra sine besøk i Norge, og spesiellt morsomt var det for Kristina å høre historier og sprell fra bestefaren hennes.

Neste dag dro vi med Chris og Cristine på en utflukt i Matakana & Tawharanui Regional Park. Her gikk vi en lang tur over gjerder og mellom busker til vi kom til tuppen av en klippe med utsikt over havet. Her spiste vi lunsjen vi hadde med oss, satt å snakket og nøyt utsikten. Deretter gikk vi ned til stranden hvor vi hadde parkert bilen, og lekte oss litt med solhattene vi hadde lånt, og kameraet.
Senere dro vi til en liten landsby hvor vi spiste Fish&Chips på en lokal pub.

Dag nummer fire var ikke like solfyllt som de tidligere dagene. Vi hadde egentlig tenkt å ta en langtur på ”HilaryTrack”, men siden været var så dårlig dro vi i stedet på noen småturer i området rundt Whatipu Beach.
Denne stranden var gigantisk, og strakk seg både langt og bredt. Dette var en Wilderness beach, pga dyre og planteliv.
Den svarte sanden mot solnedgangen var bare et helt utrolig syn, og vi ble umiddelbart hodestups forelsket i denne stranden. Havet var fullt av understrømer og store bølger, noe som gjør den ekstremt farlig å bade på. Men det var bare så utrolig vakker å være der, og vi nøyt hvert vindkast.
Da vi kom hjem insisterte Chris på å skjemme oss bort med nydelige grønnskjell og hvitvin. Det var utrolig deilig. Vi bestemte oss for å overraske de med norske vafler med is og syltetøy, noe det virket som om de satt stor pris på.

Det var utrolig trist å dra fra New Zealand, både fra selve landet men aller mest familien Spong. Det var utrolig vondt at vi ikke fikk flere dager her, men vi er fast bestemt på å resie tilbake og å utforske både nord-øya og sør-øya mer 