Hong Kong to China

Vi klarte etter litt trening å endelig finne billige måltider i Hong Kong (etter HK standard da såklart).
Har ikke peiling på hva det er vi har spist, men godt var det :)

En av kveldene insisterte franskmannen på å ta oss med ut på byen. Det var dyrt, men veldig flott! En øl kostet 75 kroner noen steder... Ikke helt vårt budsjett, men franskmannen var heldigvis ikke gjerrig. Så de fleste rundene ble på ham :D

Dagen etter måtte vi tidlig opp fpr å få tak i biletter til Beijing. Vi hadde fått vite at det var veldig få biletter igjen pga kinesisk nyttår, så vi måtte møte opp klokka 8 når kontoret åpnet.
Etter en veldig sen natt på byen, klarte vi å møte opp på togstasjonen. Men vi skjønte lite da ingenting var åpent. Så vi satte oss ned på starbucs og tok en kaffe, da det plutseli gikk opp for oss at klokka var halv 7, i stedet for 8!
Da bilettkontoret åpnet, fikk vi vite at de bilettene som var igjen var blitt solgt ut (selv om dama hadde lovet oss at hun skulle spare for oss!). Men vi klarte heldigvis å få tak i biletter til dagen etter.

Den ekstra dagen i Hong Kong brukte vi på "The Peak", noe som viste seg å bli en skuffelse, ettersom det alltid er tåke i HK. Vi kunne rett og slett ikke se hånden forran oss, så no chance for at vi kunne se byen.
Men vi fikk hvertfall turen opp/ned i cablecar, som noen steder hadde 45* graders stigning. Det var gøy. Men ennå bedre var ferjeturen tilbake til fastlandet, da vi endelig fikk se hele øya og alle bygningene fra bakkenivå, uten altfor mye tåke.

Dagen etter måtte vi tidlig opp for å komme oss på togstasjonen. Vi måtte ut av HK og til grensa til China for å komme oss til toget. Siden vi hadde så mye å bære på, bestemte vi oss for å ta en taxi, noe som var lettere sagt en gjort. De første to taxiene vi traff på ville ha langt over 100HKD for å kjøre oss litt over en km.
Vi fikk heldigvis hjelp av noen lokale til å praie en taxi for 20HKD, noe som er en grei pris.

Så vi kom oss endelig frem og fikk tatt tog tog/metro til China og der vi skulle ta toget videre til Beijing. Etter en rekke pass og smittevernskontroller kom vi oss endelig til toget vårt.
Vi ble imponert over å se hvor bra stand lugarene var på toget. Etter alle skrekkhistoriene vi hadde hørt om hvor fæle togene var, var dette noe helt annet. Sengene var myke og gode, lugaren var ren og de vi delte rom med var kjempehyggelige. Til tross for at vi ikke forstod noenting av hverandres språk...

Vi var til og med så heldige at vi fikk en ny venn på toget. Da vi begge satt i senga og koste oss, poppet det plutselig en litt yngre kinesisk mann inn i lugaren. Han lurte på om han kunne sitte hos oss noen minutter, i og med at han ikke hadde kjøpt sete på toget (som tok 24timer), kun ståplass. Han kunne snakke litt gebrokken engelsk, men vi forstod mesteparten av det han sa. Han forsvant plutselig, men så gikk det ikke så altfor lenge før han dukket opp igjen med et par appelsiner. Han ga oss en hver, og vi forstod fort at han prøvde å bestikke oss for er par minutter på øyet i toppkøya til Camilla. Vi måtte le, men kunne ikke si nei.

Dette skjedde to ganger, men siste gang kom konduktøren på bilettinspeksjon, og fant fort ut at det var en for mye på rommet. Han snakket hissig på kinesisk, og det endte med at han jaget den kinesiske gutten på huet ut. Damen vi delte lugar med sa bare "it's not my husband". Noe vi ikke helt skjønte, men vi nikket bare på huet.

Etter 24 deilige timer på toget, kom vi oss endelig frem til Beijing. Det var ISKALDT! Og siden vi hadde fått feil adresse og ingen kunne snakke engelsk da vi spurte om hjelp, brukte vi tre ekstra timer på å løpe rundt i kulda for å lete etter hostellet vårt. Vi møtte heldigvis på en britisk dame som hadde bodd i Kina i mange år, og hun hjalp oss heldigvis på å finne frem.
Slitne og forfrosne, kom vi endelig frem til et hostel som rett og slett er fantastisk!

Gleder oss til å oppleve Beijing!